UNDERET I ISTANBUL
I 1998 lå Vålerenga på 12. av 14 lag da avtroppet landslagstrener Drillo kom til klubben. Han skulle stå bak det som av mange betegnes som det største underet i Vålerenga Fotballs historie. VIF-Historie Video
I samarbeid med VIF HISTORIE har vi gleden av å presentere:
Etter Drillos inntreden 10. august var det bare Rosenborg som hadde tatt flere poeng, ett mer enn Enga. På ni seriekamper hadde Drillo vært med på sju seire og to tap. Målforskjellen var 19–6 og vi endte på 7. plass. Så var det klart for Europacupens 2. runde for cupvinnere.
SLO BESIKTAS HJEMME
"Lagtaktisk var Besiktas hjelpeløse. Hadde de ikke vært det, ville vi vært sjanseløse. Jeg er stolt av spellera. Dette er det beste de har prestert under min tid. Nå er det 50/50 om å gå videre til kvartfinale," sa en smilende Drillo etter hjemmekampen som endte 1–0. Besiktas hadde taket på spillet den første halvtimen, og kom til en rekke farlige avslutninger før VIF tok over.
Pause-praten må ha vært en vitaminbombe av de sjeldne, for Vålerenga sjokkåpna i andre omgang. Allerede etter tre minutter kom nok et bevis på lagets forvandlingskur. Nøkkelmann bak angrepet var Dag Riisnæs, banens beste spiller. Ballen havna til slutt hos John Carew. 19-åringen forsøkte å tråkle seg vei de siste meterne mot mål, men ble stoppet til slutt. Det spilte ingen rolle, for Bjørn Arild Levernes trillet returen til venstre for burvokter Tuncay.
Nå venta Istanbul hvor de tilreisende ble møtt med bannere med påskriften "Velkommen til helvete". På norsk. Datoen var torsdag 5. november 1998.
DRILLOS STØRSTE MIRAKEL
Artikkelen er fra boka Fra Sotahjørnet til Bohemen (Teigøy/Gjerdalen) Orion Forlag 2003. Skrevet av Viggo Hansteen/VPN som var tilstede i Istanbul.
"Stupid, stupid, stupid, even on 3–0 I knew that Besiktas would manage to lose, they are always so stupid," hørte vi fra teppeselgeren i den gamle basaren i Istanbul lørdagen etter kampen. For å si det rett ut delte jeg ikke den forutanelsen i pausen da vi lå under 3–0. Han var Galatasaray-tilhenger, i likhet med nesten alle som tok seg bryet med å snakke med oss etter det som vil bli stående som en av Vålerengas største kamper gjennom tidene. Opphentingen som skjedde i løpet av andreomgangen kombinert med den utrolige rammen rundt kampen, filleristet de av oss som var heldige nok til å være på Inönü Stadion denne kvelden.
RÅ STEMNING
Lettere optimistiske i trua på kvartfinale dro vi av gårde fra hotellet det Gylne Horn og mot bydelen Besiktas, tre timer før kampstart. Vi hadde hørt en del rykter og skremselspropaganda om tyrkiske supporteres oppførsel, både fra hjemlige aviser og ikke minst fra de som hadde overvært Galatasarays pulverisering av Rosenborg dagen før. Derfor var det ikke helt fritt for at det kribla litt i magen da vi så stadionlysene og merket at Inönü nesten var full to timer før kampstart. De som ikke var inne på stadion, sto utenfor og ventet på oss sammen med tungt bevæpnede politistyrker.
Stemningen på stadion var rett og slett rå, med 28 000 supportere som ikke bare sang i takt, men sang til hverandre. Fra nordre sving via hovedtribunen til søndre sving og tilbake. De omkring hundre klansmenn og -kvinner kunne knapt høre seg selv, og det til tross for at så godt som ingen hadde stemme igjen etter kampen. "Hører dere bønda nå," ble selvfølgelig en favoritt. Heldigvis klarte de tilreisende å gi nok lyd fra seg til at i hvert fall gutta der ute på gresset hørte dem.
Kampen starta med et utrolig Besiktas-trykk og allerede etter sju minutter sto det 1–0. Tempoet var høyt, og Besiktas fortsatte å trykke på til det hele roet seg noe etter en halv time. Vålerenga jobba hardt og hadde sine muligheter på kontringer, men også dagens andre og tredje scoring endte i feil mål. Det sto 3–0 til pause, og selv den mest optimistiske Enga-supporter så håpet om kvartfinale svinne hen.
EN HALVTIMES MAGI
I andre omgang la Drillo om til 4–4–2 med Carew og Kaasa på topp, uten at det hjalp så mye det første kvarteret. VPNs utsendte noterte "full kontroll for Besiktas" på blokka etter 60 minutter, så feil kan man ta. Tre minutter senere raget Knut Henry Haraldsen høyest på en corner, og Oslos stolthet var igjen med i kampen.
Besiktas virket lammet, og like etter var plutselig Hovi, Kaasa og Carew alene på vei mot keeper Fevzi etter et flott gjennomspill av Ørni. Kaasa var raskest og satt ballen i mål 3–2, og vi var klare for kvartfinale!
Laget bytta øyeblikkelig om til 4–5–1 igjen, men fikk stadig sjansen til farlige kontringer, og John Carew ble farligere og farligere selv med to mann hengende rundt halsen. Etter 67 minutter ble han frispilt og var så godt som alene med keeper. Hadde han sett Ørni til venstre for seg, hadde det stått 3–3 allerede her. Det spilte ingen rolle! Bare tre minutter senere sendte Kaasa av gårde en perfekt pasning og John var alene med Fevzi igjen. Denne gangen bomma han ikke, og nå sto det virkelig 3–3. Plutselig kunne Klanen høre hva den selv sang. Vi var klare for kvartfinale mot Chelsea!
REDDET AV POLITI
Da dommeren blåste av kampen, gjensto det bare å komme seg hjem i live. Vålerengas trofaste ble holdt igjen i nærmere halvannen time omgitt av et par hundre terrorpoliti, som viste seg å være plukket ut fordi de var Galatasaray- eller Fenerbache-tilhengere. Situasjonen ble raskt preget av vennlig prat og bytting av effekter.
Støtten fra ordensmakten var god å ha, et par Besiktas-supportere med mord i blikket greide nesten å komme seg gjennom sperringene og en tulling kom seg opp på VIP-tribunen, for deretter å lempe glasskår ned på Klanen. En stakkars klansmann fikk kutt i brystet og ingen følte seg spesielt høye i hatten. Situasjonen roet seg heldigvis litt etter hvert.
Den eneste skikkelige slåsskampen i løpet av kvelden fant sted på VIP-tribunen, mellom to tyrkere som var uenige om hvor høyt Anders Krystad & Co fikk lov til å heie etter våre mål. Til slutt ble vi geleidet ut i bussene og kjørt hjem til hotellet, med streng beskjed om å fjerne alle Vålerenga-effekter og holde oss i nærheten av hotellet. Det var jo greit; det var jo både pub og frisør i hotellets umiddelbare nærhet, og vi brukte resten av kvelden til å slette tidligere omsetningsrekorder begge steder.
Arne Larsen fra Aldermannsligaen var klar i sin tale etter denne kvelden: «Dette er det største jeg har vært med på, dette er større enn frigjøringa!!»
18. november undertegna Drillo en treårsavtale med klubben. Men han hadde flere klausuler i kontrakten, blant annet kunne han gå om det dukket opp et fristende tilbud fra en utenlandsk klubb....
Videoer
Det finnes flere videoklipp fra Istanbul på Youtube, og vi anbefaler å se dem alle.
Utvidet høydepunkt fra kampen med Ernst A. Lersveen og Ivar Hoff som kommentatorer:
TV 2-Sportens korte sammendrag fra kampen:
Følg VIF HISTORIE på facebook.
Se også vår artikkel fra 2018:
