carew

20 år siden mirakelet i Istanbul

Du har hørt historien, mytene og sangen, men hva skjedde egentlig i Istanbul 5. november 1998? Les historien og se videoer fra mirakelet i Istanbul her.

Annonse:

Bortekampen mot Besiktas ble spilt for nøyaktig 20 år siden , men for å virkelig skjønne hvor stor prestasjonen var, må vi enda lengre tilbake i tid.

Er du utålmodig kan du scrolle nederst i saken for å se flere videoer fra den magiske kampen i Istanbul.

Året åttognitti nedi Istanbul, Vål’enga lå under med tre. Kaasa sendte ballen bort til ”Lille-John”, aldri glem: Mirakler kan skje!

— Supportersangen
Prolog

I 1996 sleit Vålerenga både på og utenfor banen. På banen vant laget bare seks av 26 kamper og endte nest sist på tabellen. På tribunen var det flere rasistiske elementer som prøvde å få sitt innpass i norsk fotball, mens på kontorene i «Brakka» på Valle var det mye bråk rundt den såkalte «Kuvicek-saken», hvor det endte med poengtrekk etter kampen mot Kongsvinger. Etter den siste serierunden på Ullevaal, hvor Vålerenga tapte 2-3 for Stabæk, og dermed endte under streken med to poengs margin, sto Klanen igjen. I over en time sang de for Vålerenga, og det var også startskuddet for den fantastiske 1997-sesongen.

Tross spill i 1. divisjon, var interessen rundt Vålerenga større enn på mange år. Klanens medlemstall bikket 2.000, klubben hadde flytta «hjem» til Bislett, og de tok grep for å stanse den økende rasismen ved å stifte Vålerenga mot rasisme – som også prydet drakta som hovedsponsor denne sesongen. På banen var det aldri noen tvil om at klubben skulle tilbake til Tippeligaen, og vant 19 av 26 kamper og endte øverst i 1. divisjon – ett poeng foran Moss, som også rykket opp, men hele 20 poeng foran Eik-Tønsberg som måtte ut i kvalik etter sin tredjeplass.

Cupsuksess

Høydepunktet kom likevel i cupen, og spesielt i den 4. runden mot Brann 10.juli: Brannvesenet hadde satt grense på maksimalt 18.000 tilskuere på Bislett, men tilskuertallet ble tidlig satt til 17.933 – selv om man fortsatt solgte billetter i «god gammal Vål´enga-tradisjon». Langt over 20.000 så førstedivisjonslaget Vålerenga sensasjonelt slå bergenserne 3-0.

– Jeg har alltid drømt om å spille for Vålerenga.

— John Carew
Tidligere den sommeren hadde Vålerenga sikra seg en unggutt fra Lørenskog ved navn John Carew. 17-åringen markerte seg for alvor i kvartfinalen mot Sogndal, der han scora to mål i Vålerengas 3-2-seier. I semifinalen, som ble spilt over to kamper, vant Vålerenga hele 4-1 over Viking i Stavanger der Carew scora tre av målene. Hjemmekampen ble en transportetappe som endte 1-1, og Vålerenga gikk til finalen med 5-2 sammenlagt. I finalen ble Strømsgodset slått hele 4-2, og Vålerenga var klare for cupvinnercupen kommende sesong.

«Drillo»

Lars Tjærnås tok over jobben som hovedtrener i 1998, som han året før hadde delt med Vidar Davidsen. Etter 17 kamper lå Vålerenga helt sist på tabellen med bare tre seire og 12 poeng. Noe måtte skje. Helt ut av det kongeblå, henta Vålerenga Egil «Drillo» Olsen tilbake til klubben han tidligere hadde spilt for. Mannen som tidligere den sommeren hadde tatt Norge til utslagsrunden i fotball-VM ved blant annet å slå Brasil i gruppespillet, ble ny hovedtrener. Da snudde alt. Vålerenga vant sju av de siste ni seriekampene og endte sensasjonelt på den velkjente 7. plass til slutt.

I Cupvinnercupen skulle Vålerenga møte cupvinnerne fra Romania, Rapid Bucuresti, i 1. runde. I det første oppgjøret ledet rumenerne to ganger på eget gress, men begge ganger kom Vålerenga tilbake og utligna. Begge Vålerengas mål ble scora av John Carew – det siste i det 88. spilleminutt. På Ullevaal (Vålerenga spilte europacupkampene der i stedet for på Bislett) endte returoppgjøret 0-0, og Vålerenga avanserte til 2. runde på bortemålsregelen.

Besiktas

De tyrkiske cupmesterne var naturligvis skyhøye favoritter mot lille Vålerenga da lagene møttes på Ullevaal 22. oktober 1998. Men Vålerenga spilte en meget god kamp, og Bjørn Arild «Ørni» Levernes scora kampens eneste mål noen minutter ut i den andre omgangen. Med 1-0 i bagasjen begynte optimismen å spre seg i Vålerenga – kunne vi avansere til kvartfinalen?

I kampreferatet til Vålerenga på Nett (VPN), skrev de «Med seier 1-0 hjemme har vi et ganske så brukbart utgangspunkt foran returoppgjøret i Istanbul. Scorer vi der nede, må tyrkerne opp i 3 mål, det skjer ikke mot det forsvaret Drillo har drillet inn i høst.»

VPN tok feil.

Elendig start

Åtte minutter ut i kampen tok Besiktas ledelsen. Det sto 1-1 sammenlagt. To kjappe mål på tampen av førsteomgangen gjorde at tyrkerne plutselig leda 3-0 og 3-1 sammenlagt. Kampen gikk med 45 minutters forsinkelse på norsk TV, men Bohemen Sportspub, som åpnet dørene i juli det året, hadde funnet en kanal som sendte kampen direkte. Den gangen hadde Bohemen både førsteetasjen som i dag, men også kjelleren. Det var så smekkfullt av Vålerenga-supportere i begge etasjer at hadde brannvesenet, eller skjenkekontrollen kommet på besøk, ville stedet blitt stengt umiddelbart – om de hadde klart å komme seg gjennom dørene vel og merke.

«Drillo» var kjent for å ha en Plan A, B og gjerne en Plan C for kampene han ledet. Det hadde han også foran kampen i Istanbul. Ved en tilfeldighet hadde han også lagd en plan D om hva de skulle gjøre om de lå under 3-0 ved pause. Det skulle komme til nytte.

Snuoperasjonen

– VI ER I KVARTFINALEN!

— Ernst A. Lersveen, kommentator
De 28.000 tilskuerne på Inönü stadion var sikre på avansement. Strengt tatt trodde vel alle at løpet var kjørt – bortsett fra «Drillo». Etter 64 minutter stanget Knut Henry Haraldsen inn reduseringen som ga 1-3 i Istanbul og 2-3 sammenlagt. Lite visste han, og resten av fotballverdenen, at dette var startskuddet på ti fantastiske Vålerenga-minutter. Bare tre minutter senere kastet Kjell Roar Kaasa fram foten i en duell med keeper og satte inn 2-3. Nå var Vålerenga plutselig videre på bortemålsregelen. Det var stille på stadion, men på Bohemen var lydnivået så høyt at gjestene på kinarestauranten i andreetasjen begynte å dra hjem. De kunne ikke engang høre hverandre på grunn av lydnivået fra de to etasjene under.

I det 73. minutt sendte Kaasa ballen fram til John «Lille-John» Carew. Lørenskog-gutten runda keeper og satte ballen i det lengste hjørnet. Vålerenga hadde ikke bare snudd 0-3 til 3-3 – de leda 4-3 sammenlagt. Nå var det ingen gjester igjen på kinarestauranten.

Besiktas måtte nå ha to mål for å avansere, men det ble bare et par halvsjanser de siste drøye 20 minuttene, og mirakelet var et faktum. Fra 0-3 til 3-3 og Vålerenga var sikra en plass i kvartfinalen (!) i Cupvinnercupen.

Chelsea, som hadde spillere som Gianfranco Zola, Roberto Di Matteo, Marcel Desailly, Dennis Wise og spillende manager Gianluca Vialli, var Vålerengas motstander i kvartfinalen mars 1999. Det endte 3-0 til hjemmelaget i London foran over 3.500 Vålerenga-supportere (som for øvrig ble kåret som årets bortesupportere på Stamford Bridge den sesongen). På Ullevaal vant engelskmennene 3-2 og da gikk videre med 6-2 sammenlagt.

Men det vi alle husker er mirakelet i Istanbul.

Videoer

Det finnes flere videoklipp fra Istanbul på Youtube, og vi anbefaler å se dem alle.

Utvidet høydepunkt fra kampen med Ernst A. Lersveen og Ivar Hoff som kommentatorer:

TV 2-Sportens korte sammendrag fra kampen:

Og vil du virkelig kose deg – her er hele kampen fra tyrkisk TV:

 

Kampfakta:

Besiktas (Tyrkia) – Vålerenga (Norge) 3-3 (3-4 sammenlagt)

5. november 1998, 2. runde Cupvinnercupen, 2. kamp.
Inönü Stadion, ca. 28.000 tilskuere.

Mål: 1-0 Oktay Derelioglu (8), 2-0 Tayfur (40), 3-0 Oktay Derelioglu (43), 3-1 Knut Henry Haraldsen (64), 3-2 Kjell Roar Kaasa (67), 3-3 John Carew (73).

Vålerengas lag: Tore Krogstad - Joachim Walltin, Fredrik Kjølner, Knut Henry Haraldsen, Hai Ngoc Tran - Espen Haug (Juro Kuvicek fra 86.), Bjørn Viljugrein, Bjørn Arild Levernes (Fredrik Thorsen fra 89.), Tom Henning Hovi, Dag Riisnæs (Kjell Roar Kaasa fra 46.) - John Carew.

Foto headerbilde: Dag W. Grundseth/Aftenposten.

Annonse fra Obos-ligaen: