Kongeblått engasjement
Daglig leder Svein Graff setter ord på den siste Vålerenga-uka.
Av Svein Graff
Daglig leder Vålerenga Fotball Elite
Sjokk, slakt og spørsmål i hopetall. Jeg skal prøve å forklare.
Denne uka har Vålerenga levd opp til klubbens ambisjon om å være landets mest engasjerende fotballklubb. Selv om jeg og klubben skulle ønsket et helt annet bakteppe, vil vi heller ha enormt engasjement enn likegyldighet.
La oss spole en uke tilbake.
Ut fra spill og sjanser skulle vi slått Molde og vært to poeng bakk topp 5. Da hadde påfølgende uke handlet om jakten på Europa. Med tap ble fokuset kort avstand ned til nedrykk. Så tett er Eliteserien i år.
Få dager etterpå Molde-kampen selger vi tre spillere og styrelederen i klubb trekker seg dagen etter overgangsvinduet stenger. Det er tidligere kjent at klubben og sportssjefen er enige om å avslutte arbeidsforholdet.
Idioterklæringene hagler og betimelige spørsmål rettes mot oss i klubben. Hovedtrener og jeg stilte opp for samtlige medier dagen etter de omtalte salgene, men ser behovet for mer informasjon.
Tre salg – tre ulike vurderinger.
Ofkir til HamKam
Mohamed Ofkir fikk tilbud om to års forlenget kontrakt og vesentlige bedre betingelser enn han hadde. Han takket nei, og skrev under for HamKam. Først på kontrakt fra 2027. Ofkir ville forlate Vålerenga i høst, og det endte med at HamKam kjøpte han ut nå.
Promise til KFUM
Johannes Moesgaard og jeg har de siste dagene blitt sitert på at den kulturen vi skal bygge trumfer enkeltspillere. Alle i troppen må følge våre retningslinjer. Ingen er feilfrie, men over tid må grunnleggende kjøreregler følges. Klarer ikke spillere det er det best for begge parter å skille lag.
Bjørdal til Viking
Salget utløser sjokk, sinne og fortvilelse. Alt veldig forståelig. Kapteinen vår ble re-signert i mars og er en nøkkelspiller. Hvorfor selger vi han når vi fra før har generert store penger for salget av Filip Thorvaldsen? Hvorfor selger vi uten å ha en erstatter klar? Hvorfor selger vi oss til nedrykk? Hva er overgangskomiteen? Hvem bestemmer hva i klubben vår? Hvor dårlig er økonomien når de selger kapteinen? Tar AS utbytte fra spillersalg?
Spillerlogistikk
Fellesnevneren for mange klubber er at de har et driftsmessig underskudd på flere titalls millioner før spillersalg. Det er ikke uvanlig i fotball-Norge, og salgene redder virksomheten i stort sett alle klubber som ikke spiller i Europa. Men nøkkelen for å klare det, er til enhver tid varelageret som er spillerne.
Vi har ikke lyktes godt nok med spillerlogistikken. Troppen er litt for stor, kostnadene for høye, det er for få unge lokale og norske spillere som kan generere store inntekter i framtida. Alderssammesentingen er ikke optimal, og ser vi bort fra store salg av egenutviklede spillere, er det for få store salg av spillere vi selv har kjøpt.
Derfor jobber vi med å restrukturere stallen som gjør at vi må vurdere alle store bud i et lengre perspektiv enn hvordan økonomien ser ut de neste månedene. Vi og andre klubber får tilført likviditet gjennom året. Det er betydelige summer. Vi får disse pengene takket være overføringer fra AS. Andre klubber har avtale med sin bank om midlertidige lån inntil pengene fra spillersalg kommer til klubben. Det skjer som regel over to, tre eller fire år. Og en vesentlig andel av salgssummene media refererer til forsvinner til tidligere klubber, agenter og i vårt tilfelle til Vålerenga Fotball når det gjelder klubbutviklede spillere.
I årets budsjett skal vi ha positiv spillerlogistikk på minimum 50 MNOK (etter kjøp/salg). Vi har budsjettert med -22 MNOK i resultat som AS garanterer for. Men vår ambisjon må alltid være å jobbe for å styre mot et bedre resultat enn budsjett.
Siden nedrykket i 2023 har den økonomiske utviklingen i Vålerenga vært bedre enn på lang tid. De to siste årene har vi endt 23-24 millioner bedre enn budsjett. I fjor endte vi med et positivt resultat på 3 MNOK.
Skal vi imidlertid mene alvor med årsmøtevedtaket om en bærekraftig økonomi må ambisjonene være høyere enn årets planlagte underskudd på 22 millioner. Uten AS i ryggen er det ingen til å ta denne regninga, om ikke drift blir bedre og inntektene fra spillersalg øker. Det er mitt ansvar å videreføre den positive utviklingen.
Dette er et ikke uvesentlig bakteppe når overgangskomiteen konkluderer med å selge Henrik Bjørdal. Spilleren selv så aldri for seg å spille Champions League i en alder av snart 30 år. Han var svært tydelig på at han ville realisere denne drømmen. Forståelig. En del av den sportslige vurderingen handler om to ting: vil en ikke-motivert Bjørdal prestere for Vålerenga utover høsten om vi sier nei til salg? Har Moesgaard andre alternativer på midtbanen? Ja. Ingen Bjørdal-kopier, men andre typer som skal være gode nok til å levere. Ethvert kjøp og salg i fotballen innebærer en betydelig risiko. Sånn er det.
Overgangskomiteen
Hvem bestemmer salg av spillere i Vålerenga? Det gjør klubbstyrets representanter i overgangskomiteen som har eksistert i flere år og har samme rolle som sportslig utvalg i andre klubber.
AS-representantene er finansielle rådgivere fordi kjøp/salg handler om økonomi og hvordan det påvirker klubben. De deltar ikke på møte når beslutningen fattes.
Sportssjefen og daglig leder har ikke stemmerett, men presenterer bud/saken for overgangskomiteen.
Jeg skjønner at supportere og andre etterlyser kommunikasjon underveis på overgangsvinduets siste dag. Med tre forhandlinger og salg der de siste papirene var i orden få minutter før vinduet stengte var ikke vårt fokus TV 2s sending, selv om vi normalt sett selvsagt bidrar. For vi skal kommunisere aktivt med medlemmer og publikum. Det gjorde vi i media denne uka, jeg har svart medlemmer som har tatt kontakt og til uka sender vi innkallelse til medlemsmøte hvor dere kan stille spørsmål og fremme meningene deres.
Som jeg alltid har sagt: kommunikasjon er alt!
Ønsker dere alle en god kongeblå helg!
Svein