Én gang til! Takk skarru ha! Nå holder det!

Kampuret viser 83 min. "Chiddi" har akkurat dratt av to Brann-spillere. Den tredje vet ikke forskjell på hverken opp eller ned etter en lett kroppsfinte. Foran ham og mål står seks motspillere, i tillegg til keeper. Han drar med seg samtlige mot høyre, og prikker ballen iskaldt til venstre. På supportertribunen reiser bestefaren seg mirakuløst opp av rullestolen, jenta i miniklanen kaster popcornet til værs, og jeg blir omfavna av medsupportere i ren eufori! Jubelbrølet fra stadion sender lydbølger registrert helt nede på Bryn! 

2017-sesongen markerte mitt tjueårsjubileum som Vålerenga-supporter. En supporterkarriere der feiring av pokalløft har tilhørt sjeldenhetene, men der jeg har lært meg å nyte øyeblikkene. Slik som øyeblikket man slår Brann på slutten av kampen på helt eget stadion. Det er ingen som lover medaljer i år heller, men jeg kan garantere flere uforglemmelige øyeblikk på Intility Arena.

Når vi ser tilbake på fjorårssesongen er det få som ser seg fornøyde med å havne, bokstaveligtalt, midt på tabellen. I en helt normal sesong er dette et resultat de fleste ønsker å glemme, men fjoråret var på ingen måte en helt normal sesong. 2017 satte blant annet rekord for Vålerengas lengste sammenhengende periode i den øverste divisjon, og ikke minst; Vi spilte vår aller første HJEMMEkamp! Smak litt på den! 

I skrivende stund er det 33 dager til seriestart. Hva kan vi vente av det nye året? Det sportslige apparatet rundt klubben ønsker selvsagt å gjøre byks på tabellen. Som supporterkoordinator ønsker jeg å se tilsvarende sprang på tilskuersnittet. Antall solgte sesongkort stiger sakte, men sikkert, og størst vekst oppleves på familietribunene. Det er ingen statshemmelighet at den yngre generasjonen har vært savnet på kamp, ikke bare i Oslo, men i hele Norge. Derfor er det med stor glede at de unge og lovende ser ut til å finne veien tilbake til tribunene. Jeg savner foreløpig det store innrykket på Supportertribunen, og mars kommer fort. Hvor lenge tør du vente?

Skjermbilde Finn.no

Ved tre tidligere anledninger har jeg opplevd såpass stor etterspørsel på billetter til Vålerengakamp at folk har tydd til desperate tiltak. Den første ved serieavslutningen mot Stabæk i 2004, den andre i hjemmeavslutningen mot Rosenborg i 2005 og den siste ved åpningen av nytt stadion i 2017.

Under seriemestersesongen 2005 kan jeg erindre noen fortvilte supportere med plakater utenfor T-banestoppet på Ullevaal stadion med påskriften "billetter ønskes kjøpt". I 2017 opplevde jeg det igjen i form av "ønskes kjøpt"-annonser på finn.no. Mitt ønske er å se flere slike annonser, gjerne så tidlig som i år og så ofte som annenhver helg.

Vi spoler tiden frem til 18. mars, det er første hjemmekamp, og avspark nærmer seg. Du er på vei opp Innspurten og stadion synes større for hvert skritt. Du har ikke tatt sjansen på å kjøpe billett på kampdag, og sesongkortet ligger allerede klemt i hånda. Det er skumring, flomlys og tv-kamp! Selve oppskriften på fotballkamp.

På vei inn portene begynner kamprop og sanger å bre seg. Inne på tribunen møter du dine trofaste medsupportere. Noen av dem har alt vært i Kristiansund og støttet frem Enga til sesongens første trepoenger. 20 minutter til avspark, tonene til pipeorgelet i "Vålerenga Kjerke" strømmer gjennom høyttaleranlegget og skjerfet heves stolt over hodet! Kampen er i gang, og Supportertribunen sender på nytt sjokkbølger over Oslo øst!  Ikke lenge uti i første omgang høres «Speaker’n» for første, men ikke siste gang: "Én gang til, takk skarru ha, nå holder det!"

Hvor lenge tør du vente? 

Kjøp sesongkort nå!