Noen ganger kan man forårsake stor ståhei, ganske utilsikta. På feltet i går hadde Andre Muri stilt seg opp sammen med fire-fem andre, klar for å starte en liten gris - i forkant av selve oppvarminga. Jeg var i gang med å fiske baller ut av nettet, og ble overmanna av fristelsen til å slenge en ball i retning ryggen til vår midtstopperkjempe. Den var så løs at den ikke kunne gjort skade, ikke om den så falt ned midt oppå skallen.

Den lander på skulderen. Muri snur seg, og fatter selvfølgelig øyeblikkelig hvem som står bak. Og det er da det skjer:

Helt uforvarende krysser Veigar Pall Gunnarsson ballbanen mellom Muri og meg. Dette ser ikke Muri , og sender avgårde et skudd på halvspretten - i retning undertegnede. Men hvem treffer han? Veigar ! Som går ned for full telling. For hvor treffer Muri ? Midt i bjellene!

Det oppstår et voldsomt leven, som man ville sagt i gamle dager. Men etter noen sekunder reiser Veigar seg - og vifter med pekefinger'n:

- Nå jeg har noe på deg, Rønsen! Du skylder meg en!