Mitt Vålerenga

MITT VÅLERENGA – VIF14: Som hockey-gutt fra Gamlebyen måtte Truls Andresen holde sin lidenskap for Vålerenga skjult i flere år for å unngå juling av gutta i gata. Les hans historie her.

Jeg er ikke 100 prosent ekte Våleranga-gutt, men i hvert fall 99,9 prosent.

Fattern som nå er 84 år er født og oppvokst i Danmarksgata på Vålerenga. Selv vokste jeg opp på andre siden av Lodalen, nærmere bestemt Gamlebyen. Vi Hadde utsikt til Vålerenga kirke fra huset vår i Ekebergskrenten.

Nok om bakgrunnen min.

Mitt første Vålerenga-minne var da jeg som 10-åring fikk være med fattern på Bislett for å se på fotballkamp. Vi skulle se Vålerenga mot Skeid. Jeg hadde egentlig ikke så veldig lyst til å bli med da jeg egentlig så på VIF som fienden. Det var nemlig hockey jeg var mest interessert i. Gamlebyen og VIF var bitre fiender på denne tiden, det var naborivalisering og jeg spilte for Gamlebyen. Gamlebyen ble forresten nedlagt en gang på midten av 70-tallet.

Men jeg ble som sagt med faren min på denne kampen, mest for å proppe i meg mest mulig is og pølser da jeg regnet med at far kanskje ville være i det gavmilde hjørnet. Særlig hvis det gikk bra med VIF ville kronestykkene sitte løst. I dag husker jeg ikke resultatet av denne kampen, men det skjedde noe med meg denne kvelden. Jeg husker Bruno, Hengern og Leif Eriksen. Det var spennende og ikke minst mye show. Folk på tribunene, inkludert min far, lo like mye som de jublet. Det var artisteri og

klovneri slik vi ikke ser maken til i dagens kamper. Jeg husker jeg gikk hjem etter denne kampen som nyfrelst VIF-supporter. Min nye

lidenskap måtte jeg holde skjult i flere år etterpå i fare for å få juling av de andre gutta i gata.

Jeg hadde en egen utklippsperm med VIF-stoff i en hemmelig skuff på gutterommet. Siden denne første kampen ble det flere kamper med VIF både på Bislett og Ullevaal. Har fulgt VIF siden den gangen i medgang og motgang. Var til og med på kamper i 3. divisjon en gang tidlig på 70-tallet. Minnes profiler som Iversen, Fossern, Pål Jackobsen, Terje Olsen, Morten Haugen, Jørn Andersen osv. Man kan jo bare ramse opp i fleng. Det er noe som er helt sikkert og det er at når du går på VIF-kamp vet man aldri hva man

får servert. Det er alt fra det helt himmelske store til den mørkeste bunnen. Det er dette som gjør denne klubben og dette laget til noe helt spesielt.

Truls Andresen

Publisert 13.05.08 12:21