En gang Vål`enggutt, alltid Vål`enggutt
VALLHALL (vif.no): Bidragene til konkurransen Mitt Vålerenga strømmer inn. Øivin Gravseth tar oss med tilbake til Vålerenga på 60-tallet og gir oss en levende skildring av livet med Vålerenga frem til i dag. Send inn ditt bidrag til konkurranse@vif.no
Trom-Trom-TromTromTrom... Nå kommer guttemusikken, kjære guttemusikken... Vi hørte det tromma neri gata. Vi løp som gale ut fra bakgården og kikka nerover Islandsgata...Hva skjer a? 17 mai nå? Det var rart... Det er jo høst! Vi sto og så på opptoget. Vålerengens skoles musikkorps sto det på fanen først i toget. Og så kom det mange blide folk bak.De lo og smilte og så stoppa korpset opp og alle sang: Kom skal vi synge Vål`engas sang. Gutta med kjempetæl satser alt på å vinne nok en gang osv... Året var 1965 og jeg visste ikke helt hva det betød. Det gikk opp for meg noen år senere hva Henger`n, Bonden, Bruno, Leif Eriksen og resten av Oslo`s stolthet hadde gjort. De hadde gjennomført en god fotballsesong med kjempeinnsats og blitt seriemester i fotball. Ikke lett for en snart 5 år gammal guttepjokk å skjønne alt, men i ettertid så var`e historie det som jeg var vitne til. Som alt annet på den tia.
Jeg blei født like oppunder jul i 1961.Sotahjørnet var plassen. Islandsgata 9. Et lite steinkast fra Vålerenga skole og to steinkast til kjærka oppi parken. Vi hadde kolonial på hjørnet. Mjælkebutikk øverst i gata og fisk og kjøttbutikk. Det var liv på Vålerenga dengang også. Det var der jeg gikk i daghjemmet litt der på baksia av kjærka, liksom litt nerafor parken. Den gården med jernporten som jeg husker så jævli godt... da jeg sto og hang med henda på sprinklene og kikka ut i gata på trafikken og folka som gikk forbi i vinterkulda. Med tunga som langsomt nærma seg jernet og.....oops. Der satt jeg jaggu fast,gitt...nei så dæven. Det var frøkteli` vondt...fyttirakkern åssen det svei når ei av tantene kom rennende med lunka vann og tømte på den blåfrosne vålerengatunga som var absolutt der den IKKE skulle værra :-) Men pyttsann.Dagens helt kom seg løs og tunga var sår i noen dager men det må vi tåle...vi er jo fra VÅLERENGA :-)
Eller når moder`n lurte på hvor jeg var henn, lette febrilsk i gatene, har du sett 2 gutter på trehjulssykkel? Nei, jo forressten, dem er oppe på Strømsveien. Sykler frem og tilbake over veien og spærrer trafikken. Det var gutta sine det. Første bomstasjonen i Oslo lå på Vålerenga sommer`n 64. Gratis sådan. Bilene slapp fram dem, bare vi fikk penger tel is... og et smil fra sjaførene. Var skjenn og få fra mor, men det gikk over...vi vakke skada vi og råning med trehjuling, det er MORRO det.
Redde var vi bare når vi var og luska og sneik på "fyllika" som holdt tel bortve` tegleverket eller hva det nå var. De var høymeldte. De sang, ropte og skråla. Med ei lang ei fra Frydenlund eller Schous bryggeri godt planta i de møkkete henda. Da de oppdaga oss, så sprang vi så fort vi kunne mens de skreik drittunger etter oss. Vakke høy i hatten da når vi kom innatte...
Husker også godt utedassene i nabogården. De så vi fra soveromsvinduet. Og de fæle rottene som tøyt rundt der i perioder. Husj, kom dere bort, ropte de voksne...dra tel Lillestrøm...det er der dere skal værra og ikke her på Vålerenga... Og det blei svare leven når dasstømmera kom med dassbilen....fydda åssen det lukta, spesielt om sommer `n. De bar spanna på skuldra. Fæle, dystre menn som var møkkete og lukta vondt, akkurat som folka fra Lillestrøm. Ja, ja, det var tider det. Jeg glemmer det aldri, tia på Vål`enga. "Kjærlighet til ei gate-til et hus og til en gård der vi brukte våre aller beste år" som det heter i The National Anthem fra Trond Ingebrigtsen og Bjølsen Valsemølle. "Var døpt i kjærka engang" rører ennå i meg og forteller meg hvor jeg kommer fra og hva jeg er : EN VÅLERENGGUTT !!
Tia gikk fort og plutselig oppunder jul 1967 skulle vi fløtte sa mor og far. Hvor da? På landet, til Spikkestad. Like ved Drammen. Ny leilighet med egen dass og greier.
Og årene gikk. Marienlyst Stadion ble etterhvert en arena for gryende fotballinteresse. Godset og gutta der var STORE i Drammensområdet og vi var der alle sammen, mor, far, bror og meg. Fysisk, men et sted der inne var det noe som banka¿ VIF-VIF-VIF sa det, dag ut og dag inn helt til jeg fikk mast på far... Kan ikke vi dra tel Oslo og se på Vålerenga da far? Far er trønder han og RBK`er.og Godset-fan. Han hadde flere av spellera som kunder på bensinstasjonen og han kjente dem etter hvert.
Steinar Pettersen, Inge Thun, Thor A.Nøstdahl, Ingar Pettersen osv. Jeg også, men det sa fortsatt vif-vif-vif inni meg... og Leeds-Leeds-Leeds...
Joda Øivin, vi kan ta en tur inn tel Oslo. Molde kommer tel helga..Vil du? Selvfølgelig. Og da var det gjort. Vi slo laget fra Rosenes By med 4-3 og alt jeg hadde lagra på i årevis ble endelig sluppet ut... SKARRU VÆRRA...VIRRU VÆRRA... VÅL`ENG GUTT? JA FOR FAEN... ljoma det på Bislett den kvelden. Og det har det blitt mye av oppigjennom årene. Vi flytta igjen i 1975. Opp til Stor Elvdal i Østerdalen. Langt fra Bislett, langt fra Enga. Men kjærligheten hadde bitt seg fast og MANGE timer gikk med til å følge mitt kjære VÅLERENGA. Da jeg fikk lappen i 79 var det gjort. Etter flere kamper på Briskeby og Ham Kam, med far som sjafør kunne jeg endelig dra inn tel Oslo på egenhånd og følge Vål`enga. Og 1980 ble no` HELT spesielt da vi tok oss fram til finalen i Cupen. Omkampen i semifinalen mot Mo IL på Bislett en mørk høstkveld ble en højdare. Kjåka fullt på stadion med 22000 tilskuere og vi var i ekstase da vi endelig etter mange år kunne se fram til en cupfinale. Og for en finale... Fosser"n i stillongs var typisk for Enga på den tia. Bohemer med sjel og masse energi skapte entusiasme og hengivenhet til "Klubben for ALLE". VÅLENGA ARE MAGIC og VÅL`ENGA I MITT HJERTE har etterhvert blitt et varemerke for åndelig velstand, spørr `u`meg.
Jeg har etterhvert grodd fast oppi Østerdalen og blitt boende her. Men kjærligheten til VÅL`ENGA har alltid vært der og vil aldri ta slutt. Turene til Oslo har det blitt færre av, spesielt i de årene jeg var sjuk. Men omsider så kvikna jeg til igjen og i fjor ble det tur til Nybergsund og cupkamp. Spenningen var der og sjøl om vi tapte så gjorde ikke det noe. Jeg opplevde å stå der sammen med Klanen og synge Vålerenga Kjærke. Tårene pressa på, men jeg sang. STOLT og HØYT sammen med min datter på 12 som også er VIF-patriot og Klansmedlem. KOM IGJEN ENGA !!! Og i heimen så hører dem stadig Vål`enga sanger, høyt og tydelig. På kampdager henger Vålerenga-flagget ute og vaier i vinden og minner meg om hvem jeg er og hvor jeg kommer fra. Så STOLT så VÅLERENGA.
Øivin GravsethNavn som Terje Hellerud, Ivers, Geir Karlsen, Lars Petter Røise, Dag Olavssen, Erik Foss, Morten Haugen, Yngve Hoftvedt, Tor Brevik, Tom Jakobsen, Pål Jakobsen, Per Edmund Mordt, Vidar Davidsen, Terje Olsen, Henning Bjarnøy, Jørn Andersen osv..og mange, mange flere har satt sine arr i sjelen på en etterhvert litt landlig ENGAPATRIOT. Og når jeg først mimrer: Da Henry "Tippen" Johansen blei 70 år i 1974 så satt jeg ringside på Ullevaal og spiste kake og så mitt kjære Vålerenga tape 0-2 mot Burnley med blant annet den legendariske Leighton James på laget. Det er også Enga-minne i høyeste grad akkurat som når Erik Foss i en av de siste seriekampene før ferien i 1977 eller 1978 sa til gutta på laget midt under kampen: Sorry gutter, jeg må på DASS. Og det var"n til gangs for da han kom innpå igjen så scora`n 2 mål og VIF vant 4-1 mot Start i Kristiansand. Er det no`rart vi ELSKER VÅL`ENGA?????
Jeg følger godt med på hva som skjer i VIF om dagen og gleder meg til kamp akkurat som i 1974 mot Molde. Jeg ønsker gutta LYKKE TIL med sesongen 2008. Vi er Vål`enga, Oslo by St.Halvardsmenn.
En gang Vål`eng-gutt ALLTID Vål`eng-gutt!
Øivin Gravseth
Les mer om kokurransen her og send inn ditt bidrag til konkurranse@vif.no
Bidragene publiseres både her på vif.no og på vpn.no. Les flere bidrag her:
VIF.NO
VPN.NO
