Andrea Loberto – dedikert talentutvikler

VALLHALL (vif.no): Andrea Loberto har i de tre årene han har vært i Vålerenga vist seg som en særdeles dedikert trener og har vært sentral i de siste årenes talentsatsing. Nå skal også a-lagsspillerne nyte godt av Lobertos kompetanse.

Andrea Loberto ble onsdag presentert som ny toppspillerutvikler da Vålerenga offentliggjorde Martin Andresens trenerstab.

Loberto ble født i Italia, nærmere bestemt Milano. Faren hans er italiensk, mens moren er engelsk. 13 år gammel flyttet han til England, hvor han fem år senere endte i Leeds for å studere. Etter en tid som lærling uten kontrakt i Huddersfield Town og Stockport, dro Andrea til USA for å drive med coaching i New York-området. Han var med på det amerikanske OL-utviklingsprogrammet og jobbet med å promotere fotball generelt.

Ungdomsarbeid i Leeds
Etter USA-oppholdet begynte han med ungdomsarbeid i Leeds i 1998, først deltid, deretter heltid. Han reiste rundt til skoler og promoterte Leeds, samtidig som han speidet etter talenter. Dette ble kombinert med å jobbe på ungdomssentrene etter skoletid.

- Jeg jobbet med de fleste aldersgrupper som var under ”akademi”-nivå. I England starter man noe tidligere. 7-8 åringene bare trener, men ved 9 årsalderen starter ungene på akademiet. Talentspeidingen starter allerede ved 7-8 årsalderen, faktisk.

Andrea jobbet i det engelske systemet der man coacher barna på alle nivåer. Det spilles kamper, men man teller ikke poeng for disse yngste. Nettopp for å unngå for mye press. Det skal være opp til barna å prestere.

- Men barn ønsker jo å vinne, og kampene ble jo konkurransepreget likevel, forteller Loberto

Fra 16-års alderen har man et ligasystem som minner om Interkrets og NM i Norge. Rekruttene til Leeds spiller mot Manchester United sine rekrutter i en egen liga, og det hele blir mer proft.

- I England har de store klubbene veldig gode fasiliteter for disse satsingene på akademiene; mange baner, voksenrom for foreldre på besøk, badebassenger, treningsrom og overnattingsrom.. Men dette er en utvikling som først og fremst har kommet de siste 10 årene, forteller han.

En tilfeldig overgang?
Andrea Loberto kom til Vålerenga i 2005. Dagens juniortrener Raymond Mikkelsen var på den tiden sportssjef i Ready. Etter et besøk på akademiet til Leeds ble engelskmannen invitert til Oslo. Mikkelsen visste om Vålerengas behov og sendte Lobertos navn til Petter Myhre og Andreas Holter.

- Andreas og Petter ba meg over. Jeg kom og viste hvordan jeg coacher. Besøket resulterte i et tilbud fra Vålerenga og jeg aksepterte. Det bare skjedde, smiler Andrea.

- Det var en frisk, ny utfordring. Leeds hadde jo fått satt opp et system. Alt var i drift og spillerne ble produsert, så det var gått litt rutine i det. Jeg likte planene som Vålerenga presenterte for meg. I Enga kunne jeg være med å sette opp systemet som skulle skape framtiden for klubben. Jeg kunne bruke mine egne kunnskaper i noe ”eget” som man var med på. Det ble litt sånn ”velg din egen tittel”. Utfordringen med å bygge noe spennende som over tid skulle bli suksessfullt var forlokkende. Dessuten hadde jeg jo vært i Oslo før og jeg likte byen. Jeg er jo vant til å reise og syns det var fint å oppleve en annen kultur.

Etter tre år som fulltidsansatt i Vålerenga har Loberto vært her lenge nok til at han kaller det for ”hjem”.

- Det har vært en veldig tilfredstillende jobb. Vi har klart å få ni spillere med A-lagskontrakt, og opplegget funker. Det er veldig spennende å se hvordan gutta utvikler seg som person og spiller. Ser man på landslaget, finner man mange av våre spillere med der. Prosjektet er allerede langt på vei suksessfullt. Det er veldig fint å ha fått med min input så langt og se at det virker.

To verdener
Det er litt annerledes i Vålerenga enn i Leeds. Eliten starter på 13 år, mens det i England er 9 år. Andrea ser både fordeler og problemer med begge tilnærmingene.

- På den ene siden er det i Norge synd at man ikke er ”med” når 8 -13 åringenes motoriske evner utvikles, der skjer det mye. Samtidig er de jo nettopp bedre fysisk utviklet når de er 13 og kan trenes på en annen måte. Jeg jobber med gutter i hele spekteret fra 13 og opp til 19 år. Det er tre ting som er viktige for oss. Vi skal finne spillere med kvalitet, ha et godt treningsmiljø og utvikle talentene i akademiet vårt.

- Der gir vi talentene anledning til å være sammen med A-laget, og trene mer. De kan være med fra 15-årsalderen. Tenk deg selv, ikke hospitering, men en 15-årig spiss som tar imot pasninger fra Allan Jepsen som en likeverdig. Da pusher vi deres utvikling og de føler seg mer som en del av A-laget, sier Loberto.

Jakten på talenter
Loberto får også tid til å se etter andre talenter enn de som er med i programmet, og kort sagt; talentspeiding. Krets-, regions- og landslagssamlinger er gode steder å se. Andrea lærte mye fra legenden Brian Kidd som kom til Leeds fra Man U. Han sa at det viktigste var å ha koll på de lokale barna, før man så etter talenter fra andre steder.

- Vi ser først og fremst etter talenter i Oslo, og da særlig i Oslo øst, konstaterer Andrea.

- Men vi skal være varsomme. Selv om elitetenkingen starter rundt 13 år skal man være forsiktig, de er tross alt barn fortsatt. Og man må behandle andre klubber skikkelig, samt at man må ha et godt forhold til foreldrene. Der ligger kanskje den største forskjellen mellom Norge og England. Man skal være veldig skikkelig i behandlingen av de unge spillerne, og vi respekterer det. Både i forhold til klubbene og foreldrene.

Andrea er tydelig også påvirket av sjelen til Vålerenga. Han forteller om hvordan han oppfatter Vålerenga som en spesiell klubb, en klubb som betyr noe. Han har lagt merke til all omtalen av klubben, og hvordan historien er viktig.

- Foreldre og spillere er oppriktig mer interesserte i Vålerenga enn andre klubber. Når de unge spillerne nå slår gjennom betyr det at de andre ser at de kan faktisk oppnå noe her.

En fortsatt god framtid?
Den tidligere Leedstreneren ser fremskrittet i norsk fotball og i Vålerenga især.

- Over de siste to årene har norsk fotball blitt bedre. Klubbenes unge spillere blir bedre, og det er en slags greie på gang der spillerne influeres av nye fotballkulturer og spillere som f. eks. er mer tekniske. I Norge har man ikke sett eksplosivitet i spillerne sånn som man ser i spillere som Drogba og Owen. Selv om tempoet i Norge er høyt og spillet fysisk som i England, ser man ikke sånne spillere som kan forandre matchen gjennom fysisk aksjon. Kort sagt, individuelle fysiske ferdigheter.

Men kanskje det kommer?

- I Vålerenga har vi noen spillere som er ekstremt gode teknisk sett. Harmeet Singh, Brix og Fellah. Det er noe spesielt med dem, helt klart. For det første hadde de teknikken fra fødselen, og for det andre er det noe vi vil utvikle. De skal kunne spille kampen med tekniske evner, forklarer Loberto.

Gir Vålerengas appell til multikulturell ungdom klubben en fordel?

- Vel, det handler om å være norsk OG multikulturell. Oslo har mange ballbinger og der blir det mye teknisk fotball. Det ser vi på hva slags type spillere vi får. Og så må vi passe på at forholdet mellom foreldre, barn og trenere er godt. Hjemmelivet må være bra og skolen må gå godt. Og vi trenere jobber f. eks. med foreldrene for å forklare dem om hva som er godt kosthold for spillerne. Alt handler om at spillerne er glade. In the end of the day they are kids, you know, sier Andrea med ettertanke.

Og i forhold til sin historie og sine klubber, hva gjør Vålerengas italienske engelskmann glad?

- Jeg er født i Milano, og den første klubben jeg fulgte var Inter Milan. Så har jeg selvfølgelig et sterkt forhold til Leeds. Og nå er jeg hjemme i Vålerenga. Svaret er enkelt: Om Inter vinner Serie A, Leeds klatrer tilbake mot toppen og Vålerenga vinner Tippeligaen så vil jeg være en meget glad mann, ler Andrea Loberto, medskaper av Vålerengas fremtid.

Publisert 22.12.07 13:42